søndag 10. januar 2010

Andre utgaver.

Utgaver av Luthers skrifter:


Ved siden av den store Weimar-utgaven av alt det Luther har skrevet, finne det også noen andre større samlinger og utgaver.


"Erlangen-Ausgabe" kom ut i årene 1826-57 i Tyskland, bind 1-67.


"Walchs utgave" har også vært brukt som utgangspunkt for oversettelse, 1-24, fra 1740-.
I denne utgaven er det to kommentarer til Genesis (1. Mose). Her kaller vi dem den lille kommentar fra 1523-26 og den store kommentaren som først ble ferdig i 1545, året før han døde etter flere år med forelesninger.


Et større utvalg av hans skrifter utgitt av O. Clemen, bind 1-8. Ny utgave i Berlin 1950.

fredag 8. januar 2010

BIBELKOMMENTARER.

Her skal vi samle alle Luthers kommentarer til bibelske bøker. De er hentet fra Concordia-utgaven.


G.T.:
1. Mosebok.
5. Mosebok.
2. Sam. 23, 1-7.
Salmenes bok - utvalgte salmer.
Forkynneren (Notes on Ecclesiastes).
Høysangen (The song of Salomon).
Profeten Jesaja.


De små profeter:
Hosea
Joel
Amos
Obadja
Mika
Nahum
Sefanja
Haggai
Malaki
Jona
Habakkuk
Sakarja.


N.T.:


Mat. 5-7. Bergprekenen.
Luk. 1, 46-55.
Johannes-evangeliet.
Romerbrevet.
1. Korinterbrev kap. 7.
1. Korinterbrev kap. 15.
Galaterbrevet - den lille kommentar.
Galaterbrevet - den store kommentar.
1. Timoteus brev.
Titus brev.
Brevet til Filemon.
Hebreerbrevet.
1. Peters brev.
2. Peters brev.
Judas brev.
1. Johannes brev.
---

Enkeltbøker.

Her skal vi liste opp en del bøker av Martin Luther,  utgitt på flere språk. Den blir på ingen måte fullstendig.


1. Norsk-danske utgaver.


BIBELKOMMENTARER:
1. Mosebok, b. 1-2. Utgitt i Christiania 1863-64 på Grams forlag. "Dr. Martin Luthers Udførlige Udlæggelse af første Mosebog." 1090 + 1247 s.


Galaterbrevet, 1902. "Udlæggelse af Galaterbrevet," trykt i Helsingør, oversatt etter Walchs tyske utgave og utgitt av "Evgl. luth. Missionsforening" i Danmark. 783 s.


Galaterbrevet b. 1-2, 1981, utgitt av Credo forlag i serien Skrifter i utvalg. Denne utgaven har fortløpende henvisninger til bind sidetall i Weimar-utgaven.


Davids 51. salme, Luther forlag 1975. 224 s.


Brudesang, Salme 45. Olsens forlag Kristiansand, 1865, oversatt etter Walchs utgave. 264 s.


De sju botssalmene. Utgitt 2005 av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). 107 s.


Herren er min hyrde. Salme 23 m.m. Utgitt i 1942 av Martinussens forlag. 110 s.


Mat. 5-7. Bergprekenen. Oversatt av A. Sagen. Christiania 1867. 




ANDRE SKRIFTER.
Hvordan skal livet leves? Om de gode gjerninger. Utgitt av Norges Lutherlag i 1936. 151 s.


Kristi hellige lidelse, utgitt av Norges Lutherlag.


Udvalg af Luthers reformations-skrifter. Oversatt av Kristian Olsen etter Walchs og Gerlachs utgaver. Utgitt av Bibliotek for de tusen hjem, Høvik. Trykt i Kristiania. Inneholder bl.a de 95 teser, en del brev, om avlat og nåde, om et kristenmenneskes frihet, om klosterløftene m.m. 127 s.


Luthers fortaler, 1934, samt en Haandbog eller register over emner med skriftsteder. 254 s.


De saksiske visitasjonsartikler av 1528, ved Martin Luther og Philip Melancthon. Lunde 1998. 95 s.


Jødene og deres løgne. 1542. Utgitt på dansk i 1972 etter en utgave fra 1938, med hakekorsmerket på, ved DNS U's forlag. Om dette er en rett oversettelse, kan jeg ikke uttale meg om.


Levende Luther. Utvalg ved Inge Lønning. 1967. 282 s.


Luthers reformasjon. Utvalg ved Tarald Rasmussen. 2004. 310 s.


Lutherboken, ved S. Lerfeldt. Luthers liv belyst ved hans skrifter. Sitat. Lunde 1977. 240 s.


Hva sier Luther? Lutherleksikon av Kurt Aland. Lunde 1974.


PREKENER:
Dr. Martin Luthers Prekener 1-2. Utgitt i 1949 av Den evang. luth- Frikirkelige menighet. 638 + 638 s.


Gled deg, Guds menighet. Husandaktsbok 1949. 347 s.


Bibelske skatkiste. Andagtsbog (dansk). 1944.  251 s.


Den lille katekisme. Beregnet på barn.


Den store katekisme. Beregnet på lærere og voksne.


Hovedverker av den kristne litteratur, bind III: Martin Luther. 1968.




2. Engelske utgaver.
The Complete sermons of Martin Luther, I-VII. Baker Book House 2000. 


Commentary on the Epistle to the Galatians (Large print).1531/1535. Luthers store kommentar til Galaterbrevet.


A commentary on St. Paulus epistle to the Galatians. Abridged edition. Zondervan. 282 s.


Lectures on Galatians 1519. Luthers lille kommentar til Galaterbrevet.


Commentary on Romans. 1515-16. Kregel. 1977. 220 s.


A treatise on Good works, 1520. 2006. 191 s. Large print.


On the bondage of the will. APA 1971. 162 s.


A compend of Luther's theology. Westminster 1943. 253 s. Utdrag av Luthers skrifter om utvalgte emner.

Utvalg av Luthers skrifter.

Det er utgitt flere utvalg av Luthers bøker på flere språk. Her skal vi nevne et par av dem:

A . Verker i utvalg 1-6. 
Denne utgaven kom i 1979 og var redigert av Inge Lønning og Tarald Rasmussen m. fl.. Her er både Luthers spesielle reformasjonsskifter med og utfrag av noen bibelfortolkinger.


B. Skrifter i utvalg (dansk), 1-9.
Denne serien begynte i 1976 og ble avsluttet i 1996 og ble utgitt på Credo forlag, København. Her er bl. a. en fullstendig utgave av Luthers store kommentar til Galaterbrevet, samt prekener, artikler, katekisme og andre reformasjonsskrifter.

Begge disse skriftene er svært nyttige for å sette seg inn i Luthers lære og den lutherske teologi. Begge serier er benyttet av både teologer og lekfolk.

Flere andre serier har vært utgitt, både på tysk (Ausgewälte Werke, 1-6 1951-; og Luthers skrifter i udvalg (dansk), 1- 5, 1980-1983; En eldre dansk utgave kom i 1910-14 i 5 bind.

Concordia-utgaven.

Denne utgaven på engelsk kalles også

the American Edition. 

Det er en engelsk oversettelse av Luthers skrifter i 56 bind utgitt av Concordia Publishing House i St. Louis, Missouri, USA. Dette har gjort Luthers skifter mer tilgjengelig for flere mennesker.

Weimarausgabe.

Weimar-ausgabe er en samling av alle Lutherske skrifter med kritiske litterære merknader, kalt:

D. Martin Luthers Werke, kritische Gesamtausgabe, i 60 bind + flere registerbind. I denne serien er det flere dobbeltbind, slik at antallet bøker er ca. 90.


Denne utgaven blir regnet som standardverket av Luthers skrifter og ble utgitt fra 1883 og fram til 1990-tallet.

Luthers liv.

Martin Luther.


A. Martin Luther i Tyskland. F. 10/11 1484 i Eisleben, døpt 11.11 på St. Mortens dag, derfor fikk han navnet Martin (Morten).
1505. Studerte filosofi og jus i bl. a. Erfurt. Ble munk. Tordenværopplevelsen. Augustinermunk.
1508 til Wittenberg, i Svarteklosteret. Leste teologi.
- hadde angst, tenkte på dommedag, bad, pinte seg selv.
1510 til Roma: krøp opp Pilatustrappa, Scala Sancta, det ga avlat i 252 år, dvs. bli fri skjærsilden (renselse) mellom døden og evigheten.
Så baksiden av kirkelivet: synd, pengekjærhet, verdslighet.
1512 prof. i teologi. Foreleste over Salmene og Romerbrevet.
1513 el. 1514. Tårnopplevelsen, ved Rom. 1,17. Han så: Den som tror på Jesus, får Guds rettferdighet og er fullkommen i ham. Gud glemmer synden og tilgir alt. Vi blir hans barn, bare ved tro. Uten å bli munk og streve og arbeide for frelsen.
En tradisjon sier: Han grep pennen og skrev i margen på Bibelen: Sola Fide (ved tro alene). – Frykten forsvant, han fikk sjelefred. Dette talte han ofte om. Det er evangeliet, det glade budskap for trette syndere: Jesus døde for synden, og Gud tilgir uten betingelse.
(Det er andre tradisjoner også om dette.)
Reformasjonen begynner.
Det kunne han ikke ha for seg selv. En viktig årsak til at Luther ble reformator, var både hans egen opplevelse og Johan Tetzel som sa: Når penger i kisten klinger, straks sjelen or Skjærsilden springer. Han reiste rundt i Tyskland og talte om avlat. Avlat er:
- erstatning for botsgjerninger når de hadde syndet.
- ga frelse, tilgivelse fra Skjærsilden.
- Paven behøvde penger til Peterskirken.
Ved ett besøk i kirken i Wittenberg, fikk man avlat for 127799 år.
Avlat ble gitt ved å kjøpe avlatsbrev. Det var særlig viktig før Allehelgensfesten 1. nov.

(Del 2)

Reformasjonen begynte: 31. okt 1517 slo Luther opp 95 teser (setninger) på kirkedøra i Wittenberg. Det var mot avlat. Tesene var på latin og ment som et diskusjonsgrunnlag for de lærde (prestene). Det skjedde ikke, men innholdet i testene ble spredt og kjent over Tyskland på 14 dager (pga trykkeriet). Noen ble glade: nå slipper vi å betale for frelsen, andre motstandere – paven, presten og kirken.
Skriv ned Rom. 1, 17.
Motstand. Pave Leo X reagerte og ville dømme Luther.
Luther forsvarte paven, men ikke Tetzel o.a.
Senere ble avstanden til paven større: Kirkens lære var gal, den lærte frelse av nåde + gjerninger, dvs, bønner, gaver til kirken, pilegrimsferder.
Luther sa: Frelsen er bare ved tro av nåde (Sola fide et sola gratia). For Jesus hadde sona all synd på korset.
Les: Rom. 3, 9-31; 4, 1-8; 5, 1 og 6-8.
Luthers kamp mot paven. Viktige år og hendinger:
a) 1519 Disputas med Johann Eck – om tesene. Paven kan ta feil.
b) 1520 Luther lyst i bann, han brente bannbullen.
c) 1521 Riksdagen i Worms, forhørt av keiser Karl V (5). ”Jeg skal til Worms selv om det er like mange djevler som det er taksteiner der.” Her sa han de berømte ord på spørsmålet: Vil du tilbakekalle dine skrifter (lære)? – ”Jeg kan ikke handle mot samvittigheten. Her står jeg, og kan ikke annet. Gud hjelpe meg.”
- til borgen Wartburg hos venner i 10 mndr. Oversatte NT til tysk folkespråk i 1522. Skrev prekener.
1522 Prest og professor i Wittenberg.
Befridde munker og nonner fra klostrene: Gift dere!
1525 gift med nonnen Katharina von Bora (Kæth), og fikk et kloster i bryllupsgave av kurfyrsten. Fikk 6 barn, han sang og spilte i familien. Katharina var flink: Hun er mer verd enn Frankrike, sa Luther.
1525 Bondeopprøret.
1529 Den lille katekisme ferdig.
1530 Riksdag i Augsburg. Skriftet Augustana, ved Melankton. Nå ble de kalt protestanter, de protesterte mot at luthersk lære ikke skulle utbres.
1534 GT ferdig oversatt. Ved hjelp av Melankton, en lærd mann.
1546 18. febr. Luther dør i Eisleben 63 år. Han skulle dit å forlike to venner som var blitt uvenner! Og der ble han syk.
Luthers arbeid.
a) Bibeloversettelse – hele Bibelen. Et storverk, og det gjorde tysk språk bedre og felles for landet. (Sola Scriptura).
b) Frelse ved tro av nåde ble sentralt. Dette førte bort fra Rom og i motsetning til katolske gjerninger. (Sola fide, sola gratia).
c) Katekisma. På visitaser så Luther hvor lite folk kunne. Så skrev han den lille katekisme. Først var den plakater på veggen hjemme. Skrev også en stor katekisme for prestene.
d) Gjorde gudstjenesten enklere.
e) Fikk bort helgendyrkelsen m.m.